Våren er såtid.
Kjøpt i dag, Tango White
Alle mine anstrengelser er forgjeves. Alle mine forsøk på å bevare dem har slått feil. Alle mine håp om å få dem til å overvintre har mislykkes.
Jeg har fulgt boka, fått tilsendt tips, lest meg opp på blogger, gjort alt etter kunstens regler -
hatt dem oppbevart i kjelleren, i loftsstua, på barnerommet, på vaskerommet, i stua, og nå sist i garasjen, likevel ser det slik ut:
Jeg klipte ned plantene, satte dem i en isoporkasse i et skap i garsjen denne vinteren, men det var IKKE klokt. Altfor tett, så muggen hadde fått gode levevilkår...
MEN jeg gir ikke opp. Nå sår jeg frø. Kanskje de vil bli hos meg når det er jeg som bringer dem til verden. Alle de andre har jeg kjøpt eller smugla med meg ut av plantesentre, over landegrenser, knepet uskyldig fra uteserveringer eller parker- sogår botaniske haver. Og noen har jeg fått.
Drømmen om en vegg full av bugnende duftpelargoniar skal aldri forsvinne.
Lenge hadde jeg troen på stiklingen jeg grep med meg fra stien opp til Table Mountain ved Cape Town. Den lukta så herlig og ga meg en ekstra opplevelse på rastene underveis da jeg var utmattelsen nær.
Se Helenas pelargioniaer - de er fantastiske! Du har all grunn til å være stolt!
Tips 1
Tips 2
Tips3
og en del til under etiketten pelargonia...
Og jeg har oppretta en ny blogg: I´m Spot for den lille gårdshundvalpen vår.