Henger litt med hodet ennå, men skjønn er den! Den er hardfør, og det er viktig, for det er ikke langt ned i jorda til fjellet der den står ved kjøkkenterrassen. Flere av rosene som var der, er borte, og de skal erstattes av nye. Ikke alle på en gang. Jeg må glede meg over hver enkelt, og det blir mer påfyll etter hvert. Et godt innhogg i lommeboka gjør disse Austin rosene også. Dette er langtfra å etterleve siste "lykkeinnlegg".
Egentlig har jeg bare gammeldagse og historiske roser igjen, men disse er jo på en måte av den gamle sorten. Det fine ved dem er gjenblomstringa.