Søsken, Nissedal
Båndet mellom søsken er ekstra spesiell, enda mer så hvis en av dem har en livslang sykdom eller funksjonshemming. Søskendagen er en måte å hedre den spesielle bindingen. Søskendagen ble oppretta av Claudia Evart, frilans advokatassistent fra Manhattan, NY. Evart startet dagen etter å ha mista søsteren sin i tidlig alder. Det er en dag for feiring og anerkjennelse for brødre og søstre rundt om i verden. Søskendagen kan feires ved å sende et kort, oppmerksomhet, gave, en blomst, en invitasjon til en middag eller til en gåtur i parken sammen. Datoen for den internasjonale Søskendagen er svært viktig for grunnleggeren siden datoen markerer bursdagen til søsteren Lisette.
Søskenforhold er livslange relasjoner som vanligvis varer fra vugge til grav. Det er vanligvis det lengste forholdet i en persons liv og vanligvis mye lenger enn et mors- og fars forhold.
Kilde
Det er nesten sju år mellom oss to - og det var storesøsters største ønske å bli storsøster til ei jenta da jeg ble født. Sånn sett hadde jeg alle odds med meg.
Til og med onkelen vår, i Tyskland, skjønte hva det dreide seg om da han skrev dette kortet da jeg ble født. Det er også han som har tatt bildene over. Han var en habil amatørfotograf og var sammen med oss på alle ferier i barndommen.
Det første jeg kan huske fra de tidlige åra i livet mitt, var da jeg fikk dukkevogn til jul, en gave fra storesøster, kjøpt av hennes egne sparepenger. Den var rød, av siste mote fra Simo og med gult pynteteppe og pute. Jeg var strålende fornøyd. Jeg var så forsiktig med den at den fremdeles ser ny ut.
Alltid har storsøster stått ved min side, klippefast og beskyttende for jeg har nok hatt mer trang til å ta sjanser enn storesøter. Skulle jeg beskrive storesøster med ett ord, er det snill.
Vi er ganske forskjellige i sinn og skinn, men grunnverdiene har vi felles.
Gave til meg på 45 års dagen!
Nå bor vi ca 50 meter fra hverandre, storesøster i nummer 13, og jeg i nummer 7, og vi har mye hygge sammen.
Jeg inviterer på kafe´ i dag - og vi tar det på formiddagen, for vi har begge mulighet til det!
Til Bjørg på konfirmasjonsangen 12. mai 1968, fra Sidsel
Mel. Tordenskioldsvisa
Nittenhundre og femtitre
Sjette mai da skjedde det
Liten tulle till oss kom
straks hun alle tok med storm..
Lenge lurte vi på hva
for et navn du skulle ha,
så til slutt du Bjørg ble kalt,
Nina ble jo også valgt.
Snill og god, en liten knopp,
altfor fort du vokste opp.
Krøller må og øyne blå.
Snart du ville opp og gå.
Til barnehagen veien gikk
der du lærte litt musikk.
Smil og latter fulgte med
når du tok den høye C.
St.Croix var neste skritt
der du måtte lære litt
regning, lesing og fysikk,
sprett og hopp i gymnastikk.
Fritiden går uten stans,
speider´n, badminton og dans.
Ski og skøyter vinterstid,
allting får du til å gli...
Om sommeren på tur avsted
mor, far, Sidsel, Bjørg og Per
tante, onkel og var med,
noen ganger var vi fler.
Med bil og telt langs by og strand
reiste vi i Norges land.
Med far du reiste utenlands
der de snakker tysk-hollandsk.
Hver Sommer vi i Foten er.
Vi gläder oss till de især.
På speiderleir avsted du drar.
Oterpatruljen med deg tar.
Du nå på realskol´n går,
bare bra karakter du får.
Fortsett dlik du lille venn,
vær til glede for hver og en.
I dag du nesten voksen er,
alltid du har vært så kjær.
Når du en gang fra oss drar,
glem ei hjemmer, mor og far.
