Quantcast
Channel: Vilt og vakkert
Viewing all 3403 articles
Browse latest View live

Årets påske

$
0
0



Denne må være gammel - har litt sansen for bladstilkene! 
Nå er årets påske over.
Den har vært stille og rolig - med fint vær, litt pusling i haven, noen turer ved sjøen og i skog og mark.


Sibling Day - søskendagen, gjør litt stas på forholdet!

$
0
0



Søsken, Nissedal 

Båndet mellom søsken er ekstra spesiell, enda mer så hvis en av dem har en livslang sykdom eller funksjonshemming. Søskendagen er en måte å hedre den spesielle bindingen. Søskendagen ble oppretta av Claudia Evart, frilans advokatassistent fra Manhattan, NY. Evart startet dagen etter å ha mista søsteren sin i tidlig alder. Det er en dag for feiring og anerkjennelse for brødre og søstre rundt om i verden. Søskendagen kan feires ved å sende et kort, oppmerksomhet, gave, en blomst, en invitasjon til en middag eller til en gåtur i parken sammen. Datoen for den internasjonale Søskendagen er svært viktig for grunnleggeren siden datoen markerer bursdagen til søsteren Lisette.

Søskenforhold er livslange relasjoner som vanligvis varer fra vugge til grav. Det er vanligvis det lengste forholdet i en persons liv og vanligvis mye lenger enn et mors- og fars forhold.
Kilde




Det er nesten sju år mellom oss to - og det var storesøsters største ønske å bli storsøster til ei jenta da jeg ble født. Sånn sett hadde jeg alle odds med meg. 




Til og med onkelen vår, i Tyskland, skjønte hva det dreide seg om da han skrev dette kortet da jeg ble født. Det er også han som har tatt bildene over. Han var en habil amatørfotograf og var sammen med oss på alle ferier i barndommen.
Det første jeg kan huske fra de tidlige åra i livet mitt, var da jeg fikk dukkevogn til jul, en gave fra storesøster, kjøpt av hennes egne sparepenger. Den var rød, av siste mote fra Simo og med gult pynteteppe og pute. Jeg var strålende fornøyd. Jeg var så forsiktig med den at den fremdeles ser ny ut.
Alltid har storsøster stått ved min side, klippefast og beskyttende for jeg har nok hatt mer trang til å ta sjanser enn storesøter. Skulle jeg beskrive storesøster med ett ord, er det snill.
Vi er ganske forskjellige i sinn og skinn, men grunnverdiene har vi felles.

Gave til meg på 45 års dagen!

Nå bor vi ca 50 meter fra hverandre, storesøster i nummer 13, og jeg i nummer 7, og vi har mye hygge sammen.
Jeg inviterer på kafe´ i dag - og vi tar det på formiddagen, for vi har begge mulighet til det!

Til Bjørg på konfirmasjonsangen 12. mai 1968, fra Sidsel
Mel. Tordenskioldsvisa

Nittenhundre og femtitre
Sjette mai da skjedde det
Liten tulle till oss kom
straks hun alle tok med storm..


Lenge lurte vi på hva
for et navn du skulle ha,
så til slutt du Bjørg ble kalt,
Nina ble jo også valgt.

Snill og god, en liten knopp,
altfor fort du vokste opp.
Krøller må og øyne blå.
Snart du ville opp og gå.

Til barnehagen veien gikk
der du lærte litt musikk.
Smil og latter fulgte med
 når du tok den høye C.

St.Croix var neste skritt
der du måtte lære litt
regning, lesing og fysikk,
sprett og hopp i gymnastikk.

Fritiden går uten stans,
speider´n, badminton og dans.
Ski og skøyter vinterstid,
allting får du til å gli...

Om sommeren på tur avsted
mor, far, Sidsel, Bjørg og Per
tante, onkel og var med,
noen ganger var vi fler.

Med bil og telt langs by og strand
reiste vi i Norges land.
Med far du reiste utenlands
der de snakker tysk-hollandsk.

Hver Sommer vi i Foten er.
Vi gläder oss till de især.
På speiderleir avsted du drar.
Oterpatruljen med deg tar.

Du nå på realskol´n går,
bare bra karakter du får.
Fortsett dlik du lille venn, 
vær til glede for hver og en.

I dag du nesten voksen er,
alltid du har vært så kjær.
Når du en gang fra oss drar,
glem ei hjemmer, mor og far.



Blomstrende fredag

$
0
0



Det här är jag mest stolt över! 
At jeg har en liten assistent i haven som heter Saga og er 2 1/2. I høst satte vi løker, og nå titter påseliljene opp av løvet. Alle påskeliljene som var under magnoliatreet i Oasen frøs under frosten den kalde vinterern 2013, men i høst kom nye løker i jorda og snart vil bakken bli like gul som våren 2012!





Det var en gang i 2012, men dette er fra 2009:


Og dette er nå:




Kuleprimulaene har overvintra i drivhuset i potta si, og ser ut til ha ha trives med det!






Planters taushet

$
0
0



av Wislawa Szymboska

Det ensidige bekjentskapet mellom meg og dere
går det slett ikke så verst med.
Jeg vet hva et blad er, et aks, kronblad, kongle, stengel,
og hva som skjer med dere i april og desember.
Selv om min nysgjerrighet ikke blir gjengjeldt,
Bøyer jeg meg ned over noen av dere,
og for andre av dere må jeg bøye hodet mitt bakover.
Hos meg har dere navn:
lønn, borre, blåveis,
lyng, enebærbusk, misteltein, forglemmegei,
men jeg har ingen hos dere.

(fra «Planters taushet», 2002)




Yndlingsfargen til Szymborska var grønn. Jeg var heldig å komme hjem til Wisława Szymborska kort før hun døde, i leiligheten hennes i Krakow. Også den var grønn – mosegrønne tepper, sofaer, stoler, puter. Det var litt som å befinne seg i en dunkelt opplyst skog. Selv likte hun ikke spesielt godt å gå i skogen, altså skauen. 
Sitat: Christian Kjelstrup







Vår siste tur

$
0
0



for bare oss to. På de neste vil det være minst åtte bein som går...
Vi tok turen i Rolvsøymarka i dag. Det blåste for mye langs kysten med opptil 17m/s i kastene. 
Utgangspunktet vårt var Skihytta og den røde rundløypa mot Hansedammen.
Vi starta på stien mot Hansedammen, men snudde ved bronsegravplassen for å kunne gå mest mulig på fjellet og nyte sola på tilbakeveien.




Etter en natt med regn fikk soppen gode vilkår. Flott bidrag til Mandarin orange Monday...




Opp på fjellet før det bar inn i furuskaugen igjen.




Her gikk vi på en gammel, anlagt vei.




Det var nok litt humpete med hest og kjerre i sin tid.




Gravrøys fra bronsealderen, her vendte vi...




Med vinden midt i mot, kjente vi hvor kraftig det blåste også her.






Jeg har aldri vært i nærheten av Hansedammen før og ble litt nysgjerrig på stedet.Er det en dam? Ble ikke mer klok ved å søke på nettet - og da kom jeg over denne artikkelen i lokalavisa fra 2013 om en foss som "ingen" har visst om! Det skjer jo nesten bare i jungelens dypeste dyp at nye steder oppdages nå for tida, så dette var merkelig. Neste gang vi er på de traktene, skal vi lete etter den ukjente fossen!
Se – Rolvsøy-marka har en «foss»
– Jeg har gått turer i marka i flere tiår og tenkt at Fredrikstadmarka ikke har noe annet å by på enn skau med granlegger og krypfuru på fjellgrunn, og det er bra nok det. Men for et par år siden stoppet jeg opp for å lytte til et fossebrus jeg hørte fra skogen nedenfor Hansedammen. Dypt inne i tett granskog fant jeg en bekk med et cirka to meter høyt fritt fall (Jonas Lindvaag)
DNT turer i vår
Turforslag
Turer til fots
Kart


Where have all the flowers gone?

$
0
0



Våren er såtid.


Kjøpt i dag, Tango White

Alle mine anstrengelser er forgjeves. Alle mine forsøk på å bevare dem har slått feil. Alle mine håp om å få dem til å overvintre har mislykkes. 
Jeg har fulgt boka, fått tilsendt tips, lest meg opp på blogger, gjort alt etter kunstens regler - 
hatt dem oppbevart i kjelleren, i loftsstua, på barnerommet, på vaskerommet, i stua, og nå sist i garasjen, likevel ser det slik ut: 




Jeg klipte ned plantene, satte dem i en isoporkasse i et skap i garsjen denne vinteren, men det var IKKE klokt. Altfor tett, så muggen hadde fått gode levevilkår...
MEN jeg gir ikke opp. Nå sår jeg frø. Kanskje de vil bli hos meg når det er jeg som bringer dem til verden. Alle de andre har jeg kjøpt eller smugla med meg ut av plantesentre, over landegrenser, knepet uskyldig fra uteserveringer eller parker- sogår botaniske haver. Og noen har jeg fått.
Drømmen om en vegg full av bugnende duftpelargoniar skal aldri forsvinne.
Lenge hadde jeg troen på stiklingen jeg grep med meg fra stien opp til Table Mountain ved Cape Town. Den lukta så herlig og ga meg en ekstra opplevelse på rastene underveis da jeg var utmattelsen nær.





Se  Helenas pelargioniaer  - de er fantastiske! Du har all grunn til å være stolt!
Tips 1
Tips 2
Tips3
og en del til under etiketten pelargonia...




Og jeg har oppretta en ny blogg: I´m Spot for den lille gårdshundvalpen vår.

Naturen som værvarsel; Aprilvær

$
0
0



Værrapport  14.april: regn, fare for snø lenger nord, sol utover dagen...
Vi har opplevd flere slike dager i april. Den ene øyeblikket sludd, det andre sol fra skyfri himmel.
Aprilvær er en folkelig betegnelse på en ustadig værtype med raske skiftninger mellom strålende solskinn og byger – oftest lokale småbyger med regn, små hagl , sludd og/eller snø. Værtypen hører våren til, og mange steder i Norge kan aprilvær være vel så vanlig i mai og første del av juni – i fjellet og lengst nordpå er det ofte fortsatt full vinter i april. Aprilværet forekommer særlig når kjølig luft – kanskje fra snødekkede områder ikke langt unna – varmes opp av solen nær bakken, samtidig som luften i høyere lag fortsatt er meget kald. På den måten blir luften ustabil, den varme bakkeluften stiger, og den stigende luften når snart kondensasjonspunktet. Dermed dannes haugskyer (Cumulus), som består av bittesmå vanndråper. Men den stigende luften når ikke svært høyt opp før temperaturen blir så lav at det også dannes iskrystaller. Nettopp denne blandingen av vanndråper og iskrystaller fører til at det utvikles byger. Haugskyen er blitt til en bygesky   (Cumulonimbus). Skyenes moderate omfang, og den kjølige luftens begrensede fuktighet, gjør at aprilbygene gjerne blir lette og kortvarige. All nedbør av betydning begynner som snø, og i april er ofte luften såpass kjølig at snøkrystallene bare delvis – eller slett ikke – rekker å smelte før de når bakken.
I innlandet er byger vanlig også senere i sesongen. Men da er luften gjerne varmere og kan inneholde mer fuktighet – og hvis det først dannes byger, får bygeskyene større vertikal utstrekning og blir ofte også mer omfattende. Dermed blir bygene gjerne kraftigere, ofte også mer langvarige. Kilde

Det å gå tur

$
0
0




Lykken i livet er å gå tur. Det kan regne. Det kan snø. Det kan være bitende kaldt.... sitat av en ivrig veteranturgåer.



Her er det stier på kryss og tvers


Spot vil elske å gå tur her.




Nordmenn er glad i naturen, og vi er stort sett glad i å gå tur i naturen. For de aller fleste er søndag en fast turdag. Etter søndagsmiddagen, kler både voksne og små på seg og går langs med veien eller i skogen eller andre steder.

Det som er litt overraskende er at jo mer sentralt man bor, jo flere gangstier er det. Jo lenger ute på landet man kommer, jo færre gangstier er det. Kilde





Bli med på Blogger´s Sunday Walk neste søndag!
Join Blogger´s Sunday Walk next Sunday!





Spots første søndagstur gikk til Glufsa

$
0
0



Som nevnt i innlegget i går, er dettte et ypperlig sted å ferdes, bare en kort kjøretur fra der vi bor.





Turen bød på mange utfordringer for den nye firbeinte turkameraten vår.




Noen andre prøvde fislelykka, vi så ikke at det ble noen napp!




Spot er flink til å gå, men blir fort sliten, han er bare 8 uker, så det er forståelig.




Neste søndag er aprils Blogger´s Sunday Walk. Da stiller Spot opp igjen. Kanksje han får sitte litt i en sekk på ryggen...







Det er sol, sol, sol

$
0
0



Sola skinner, den varmer sterkt, over 30 grader i sola og 19 i skyggen. Nå skulle vi hatt markisa over terrassen. Den er bestilt og svært etterlengta i dag!
Det blir ikke solseil som vist i dette innlegget, men en stor markise i flott, stripete grønnt stoff. Det er nok mer praktisk med tanke på opp og ned med beskyttelsen og ikke minst når det gjelder blåst og kraftige vindkast som vi har hatt mer enn nok av den siste tida!

Moderjord

$
0
0




Dette magiske tjernet er like i nærheten av der jeg bor. 
Her kan det nok i tidligere tider vært holdt seremonier til ære for Modergudinnen.
Stemningen rundt tjernet er til å ta og føle på, her kommer man tett innpå naturkreftene.
Og ikke minst kjennes en ærefrykt for hva Moderjord kan gi, og vi får en påminnelse om at vi må forvalte disse gavene til glede for oss og generasjoner framover.
Info om dagen i dag.




NATIONAL TAKE A CHANCE DAY

$
0
0



Mark Twain uttalte en gang: "Tjue år fra nå vil du være mer skuffa over ting du ikke gjorde, enn de du gjorde. Så kast  loss, seil bort fra den trygge havna, la passatvindene ta tak i seilene dine. Utforsk. Drøm. Oppdag. " Kilde

Jeg er nå skapt slik at jeg liker å ta sjanser. Det kan by på en del overraskelser og spennende  -men ikke minst krevende, utfordringer.
Den som er med på leken - må tåle streken. Jeg må mao være forberedt på å mislykkes, tape ansikt eller gå på en smell.
Som regel ender det bra.

Jeg har alltid drømt om å ta hovedfag, men da jeg kom inn på studiet i 1978, valgte jeg heller en jobb. I 1997 fikk jeg anledning til å søke igjen - ble tatt opp og valgte å studere digital 2D-animasjon til tross for at ingen av veilederne hadde den minste kunnskap på området. Det fikk bære eller briste - jeg så så mange muligheter i å arbeide med animasjon i skolen at det lot meg ikke stoppe. Jeg var mer opptatt av å lære meg teknikker og formidle videre til elevene hva de kunne bruke programvara og animasjon til i besvarelser av oppgaver og egen utvikling. Underveis i studiet møtte jeg mye motbør og lite forståelse hos høyskolens veiledere, men fascinasjonen og troa på at jeg gjorde det rette, holdt motet mitt oppe. Dessuten ville animasjon komme inn som et læreplansmål i de nye læreplanene ifg høringsutkastet til Kunnskapsløftet. Nå viser det seg at planer ikke alltid blir satt ut i livet etter at de har vært på hørig. Det skjedde i dette tilfelle.
Jeg hadde utdanna meg i en disiplin som ikke ville bli obligatorisk i programmet vårt.
Nå sitter jeg med kunnskap jeg ikke anvender. Sjølsagt går det an å lage mindre prosjekter, men animasjon er tidkrevende og kan ikke avspises med bare noen tilfeldige timer i løpet av et skoleår.

Et plaster på såret er at i alle fall to elever fra den tida jeg studerte til hovedfaget og linja på videregående het Tegning, form og farge, har utdanna seg innen animasjon og gjort det til et yrke.

Nå vet jeg hva pensjonisttida mi kan brukes til! Jeg vil ha det gøy med animasjon.... kanskje sammen med barnebarn.
Her er en sekvens fra den praktiske delen av hovedfagsbesvarelsen, kalt Seid.





Fredrikstad kommune tok en sjanse da de søkte om å være vertshavn til Tall Ships Races siste sommer. Forrige gang kommunen deltok i arrangementet, gikk det riktig galt økonomisk. Denne gangen ble det overskudd - og nå ivrer entusiaster for at vi skal være med å arrangere det nok en gang.
Det samme gjelder for å søke om å arranger OL. Befolkningen i landet har delte meninger, noen vil ta sjansen, noen kalkulerer med tap - og vil ikke ta sjansen. Er økonomi med på å styre oss fullstendig? Er ikke opplevelsene vi kan få, nok utbytte? Hvis vi aldri er villige til å risikere noe, vil vi heller aldri vinne noe tilbake.
Min filosofi er at gjennom et langt liv, går tap og vinning vanligvis i balanse.
Vi trenger nye arbeidsplasser her i landet. Vi trenger flere entreprenører med gründeregenskaper. Gründere tar sjanser. Uten disse menneskene vil færre oppfinnelser, oppdagelser og ny utvikling finne sted.
I flere år har jeg undervist ungdomsbedrifter i entreprenørskap. Det gir et meningsfylt innhold til skolehverdagen.

Hvilken sjanse vil jeg ta i dag?




Sagas påskeliljer

$
0
0



Nå blomstrer løkene Saga, min beste venn,  og jeg satte i høst. I oasen under magnoliatreet som snart slår ut i full blomst, står de å lyser opp til stor glede for Besta.  
Og flere kommer...




Her er den ellevte!

$
0
0



Det er Ytre Hvaler nasjonalpark!




Søster, Hvaler

Området er attraktivt for båt- og fotturer, soling og bading. Nasjonalparken er også et attraktivt turmål.Kilde
Kyststier er foreløpig etablert i nasjonalparken på Kirkøy, Asmaløy og Vesterøy. Disse er merket med kyststi-skilt og blå maling og vedlikeholdes gjennom jevnlig skjøtsel. Hvis du ikke er lommekjent, men har lyst til å utforske mer av nasjonalparken, er kyststien det perfekte utgangspunkt. Kilde

Jeg har hatt flere innslag om turer på kyststien her på bloggen under etiketten Tur.

Det er bare å ta for seg.
Den vi tar i morgen starter ved parkeringsplassen rett etter broa over til Asmaløy og går mot Brattestø der stien forsetter østover.
Ta med Opplevelsessekken og gode venner på tur...

Øymarsjen 26.april 2015

Øymarsjen 2015 arrangeres søndag 26.april med start fra Åttekanten skole. 
Hvaler IL inviterer til Øymarsjen søndag 26. april. 
Start kl. 0900 – 1200 fra Åttekanten skole, Vesterøy. 
Siste innkomst kl. 1530
Startkontigent:
Barn 20,-
Voksen 50,-
Familie 100,-
Det blir salg av pølser, vafler, brus og kaffe i Utgårdskilen og på Åttekanten.
Velkommen!





Blogger´s Sunday Walk - April


Status Quo

$
0
0



My time at the moment will give no opportunity to respond all your nice comments, those who have been sent me the last month ... and even longer back in time...and those to be sent. Thank you so much!
In order to overcome some of my poor "follow-up", I will in this post line up the bloggers by names as I have a saving-list of bloggers waiting for greetings from me.
You all have great blogs that I often read with great interest. 
I will have to prioritize differently for some time in the near future. I still want to publish posts on my blog, several of them are already planned and some are part drafts waiting to be finished, so everyone is welcome to drop in to see the new material!




and more unnamed bloggers not mentioned...

New blog: I´m Spot


Dansens dag

$
0
0



Den internasjonale Dansens dag finner sted den 29. april hvert år, på fødselsdagen til den franske danseren Jean-Georges Noverre (1727-1810), som regnes som grunneleggeren av den moderne balletten. Markeringable etablert i  1982 av International Dance Committee (CID; Conseil International de la Danse på fransk) under UNESCO. Dagen er en verdensomspennende markering av alle danseformer og har til hensikt å feire mangfoldet innen dans og kjærlighet til dans på tvers av kultur, alder, hudfarge, ferdighetsnivå og danseform.
Blant målene for Dansens dag er å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av dans som kunstform i den generelle befolkningen, samt å påvirke myndigheter verden over til å inkludere dans i alle utdanningssystemer, fra grunnskole til høyere utdanning.
Mens dans har vært en integrert form av menneskenes kultur opp gjennom historien, blir det fortsatt nedprioritert av myndighetene i store deler av verden. Blant annet uttalte ICD-president Alkis Raftis følgende ved markeringen av Dansens dag i 2003: «I mer enn halvparten av landene i verden forekommer ikke dans i offentlige lovtekster, på godt og vondt. Det er ingen midler som allokeres til statsbudsjettet for å støtte denne kunstformen, og det er ikke noe som heter danseutdannelse, verken privat eller offentlig.»




I Norge har Dansens Dag blitt markert siden 1999, og i denne perioden har det utvklet seg en økt bevissthet rundt og synliggjøring av dans i skoler, på gater, på scener, i film og TV – og også skriftlig i media, tekster og i akademia. Det har blitt opprettet flere mastergradsutdanninger innen dans ved høgskoler og universiteter de siste åra. Dansens Hus er Senter for dansekunst, en pådriver for dans i Norge,




I 2005 fokuserte Dansens dag på grunnleggende utdannelse. CID manet utdanningsdepartementer og -institusjoner til å markere dagen ved alle skoler ved blant annet å skrive essays om dans, tegne bilder av dans, og å danse i gatene. I 2006 uttrykte CID en advarsel mot danseres motvilje mot å delta i felles organisasjoner, og presidenten uttalte at dette er en viktig årsak til mangelen på anerkjennelse av dans innen lovgivning, finansiering og generell synlighet i samfunnet. Budskapet var: «Verdens dansere, forén dere!»
Kilde




Illustrasjonene er fra videofilmen min, kalt SPOR. Alle kostymene er også fra min hånd! Korregrafien også, faktisk.




Jeg så den fantastiske oppsettingen av Carmen på Operaen i Oslo sist lørdag.
Jeg var 6 år da jeg måtte slutte å danse ballett fordi læreren skulle ha barn. Undervisningen kom aldri i gang igjen, og jeg lærte meg aldri tåspiss dans.
For meg er moderne ballett den flotteste av alle kunstformer. Den er så tilstede i øyeblikket - og det fascinerer meg.
I voksen alder har jeg forsøkt å lære meg flamenco, men ga fort opp. Hode, nakke, skuldre, hender, fingre, liv, hofter, bein, føtter - alle kroppsdeler skal "være til stede på rett plass til rett tid". Litt vel mye å ha kontroll over for meg noe for sent i livet.



My time at the moment will give no opportunity to respond all your nice comments, those who have been sent me the last month ... and even longer back in time...and those to be sent. Thank you so much!
In order to overcome some of my poor "follow-up", I will in this post line up the bloggers by names as I have a saving-list of bloggers waiting for greetings from me.
You all have great blogs that I often read with great interest. 
I will have to prioritize differently for some time in the near future. I still want to publish posts on my blog, several of them are already planned and some are part drafts waiting to be finished, so everyone is welcome to drop in to see the new material! Post Status quo



Norsk kultur, Østfoldmat; Slåper

$
0
0



Slåpekratt på Hvaler




I tidligere tider trodde folk slåpebusken hadde overnaturlige krefter, og det var tradisjon å henge opp slåpekvister for å beskytte seg mot hekser Valborgsmesseaften.
Kvelden før Valborgmesse
Kvelden før og natt til 1. mai er en natt som er nært knytta til troen på hekser. Valborgmesse eller Gaukmesse ble holdt dagen etter, altså 1. mai. Kvelden kalles derfor Valborgsmesseaften eller Valborgsaften.Heksene reiser til BlocksbergDenne natten sa folketroa at heksene fløy på sopelimer til Blocksberg. Blocksberg er faktisk et sted, det er et fjellområde i Tyskland. Det var spesielt i de områdene hvor Valborgsaften ble feiret, at forestillingen om heksesabbaten på Blocksberg stod sterkt. Derfor gikk mye av feiringen ut på å skremme heksene. Dette ble gjort med bålbrenning, avfyring av skudd og mye bråk av alle slag.I våre dager er hekserier ganske populært og mange steder i Tyskland og Østerrike er det moderne heksesabatter, spesielt populær er selvsagt heksesabatten på Blocksberg. Den gamle heksedanseplassen Thale i Østerrike er også et populært sted. I vår dager reiser heksene med bil og ikke på sopelimer.ValborgsmesseValborgsmesse er en katolsk helgendag til minne om en engelsk prinsesse som het Walburga. Hun levde så tidlig som på 710-779 og ble gravlagt i Eichstätt i Tyskland. Fra gravsteinen skal det i følge historien ha rent en helbredende væske. Walburga feires fortsatt i den katolsk kirke, men dagen er flyttet fra 1. mai til 25. februar i våre dager...Kilde

Valborgssaften - det er i dag!

1 kg slåper som har hatt en frostnatt eller vært innom fryseren  (prikkes gjerne med nål)
5 dl vann, kokende
5-6 dl farin
2-3 ml atamon (butikk) eller natriumbenzoat (apotek)
Legg rensede og skylte slåper i en kjele av rustri stål eller et plastkar, hell over kokende vann, sett på lokk og la stå 24 timer. Sil av saften, kok den opp og hell over slåpene igjen. La stå nye 24 timer. Gjenta prosessen en tredje gang.
Sil saften, ha i sukkeret, kok opp under omrøring. Ta kjelen av varmen og skum godt. Rør inn konserveringsmiddelet i en skje saft og bland med resten av saften. Fylles på rene, varme flasker som korkes tett.Kilde

Slåpevin har jeg lagt ut en oppskrift på i 2009
Annen slåpevin

Liv laga likevel

$
0
0




Jeg har lenge hatt planer om å fjerne søtkirsebær/morelltreet som jeg en gang planta av et rotskudd til et villtre siden det aldri ga tegn til å bære frukt. i høst bestemte jeg meg for at nå var tida inne. Dersom det ikke ville blomstre denne våren, var det ingen bønn. MEN se etter en hel haug med år, kommer det blomster på treet. Det var dødsdommen som måtte til for at livsgnisten skulle tennes!




Nå får det stå og bære moreller til glede for store og små i åra som kommer.




Jeg har søkt råd om hva som skulle til for at det skulle gi bær. Var grunnen at jeg hadde klipt det for at det ikke skulle bli så stort at vi ville trenge stige for å høste det.... for håpet var der hele tida om at det en høst skulle vi kunne glede oss over søte sjølplukka kirsebær.




Tidligere poster:
Hvorfor vil ikke morelltreet vårt blomstre?
Beskjæring i september



Norsk kultur; Bygda

$
0
0



I Norge har vi bodd grisgrendt og avsides mellom lange fjorder, trange daler og høye fjell - og der landet har åpna seg med sletter og vidder, har store gårder vokst fram. Det har ofte vært langt mellom naboene. Det er nok til dels prega oss som mennekser - og dermed også kulturen vår.

Bygd (fra norrønt bygð, å bygge eller bebygget) er et fellesnordisk ord for et bebygd eller dyrka sted med en viss geografisk sammenhengder ofte bondegårdsbebyggelse har vært selve grunnlaget for samfunnet.Ordet brukes om en samling gårder, et mindre bebodd distrikt eller en egn som har så stort sosialt og administrativt fellesskap at man betrakter innbyggerne og området under ettt. Betegnelsen bygd brukes stadig i stedet for landsby i Norge, på Grønland og på Færøyene. Kilde
Ordet bygd er henledet av det norrøne ordet býr (by), som egentlig betyr (bonde)gard og refererer til en plass som er bebygget med flere bygninger som står samlet.
Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder, til forskjell fra utkant med mer spredt bebyggelse. Begrepet er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.
Bygdene har tradisjonelt bestått av gårdsbruk og spredt bebyggelse i et kulturlandskap som har vært preget av innmark, utmark, jordbruk, husdyrhold, fangst og fiske.
Bygder er gjerne større og mer løslig sammensatte enheter enn grender, fordi man også regner med områder uten bebyggelse i bygdene. Ei bygd kan således bestå av et eller flere mindre grendesamfunn. Kilde
Sørover i Europa var det ikke naturlig å bo spredt. Folk bosatte seg i klynger og drev jorda ofte sammen kollektivt. Befolkningen økte, og tettstedene utvikla seg til landsbyer. 
Landsby, lokalsamfunn karakterisert ved samlet bebyggelse og en viss grad av fellesskap i rettigheter til og utnyttelse av ressurser. Landsbybebyggelse finnes over hele verden, særlig i jordbruksområder, og var vanlig alt i forhistorisk tid. Typiske trekk er teigblanding på innmark og felleseie av utmark, og samarbeid og gjensidige ytelser som knytter landsbyen sammen i økonomisk fellesskap. I Norge fantes fra gammel tid både teigblanding, felleseie og samarbeidsformer, og selv om det vanligste var enkeltgårder, forekom også samlet bebyggelse, f.eks. i form av det sør- og vestlandske klyngetunet. I norsk språkbruk har det imidlertid ikke vært vanlig å bruke ordet landsby om norske forhold. Kilde


En landsby er i utgangspunktet en klynge gårder hvor gårdshusene ligger tett samlet om en brønn, plass, vei e.l. og hvor man har visse felles eiendommer og bruksting og utvikler en grad av samarbeidesfellesskap ved f. eks. våronn og innhøsting.Det sentrale i landsbysystemet var teigblandingen. Hver åker var delt i teiger hvor hver bonde hadde hver sin del. Åkrene lå gjerne nærmest bebyggelsen og omga den, deretter slåttemarker. Beitemarker og havnehaver lå lenger vekk. Deretter kom skogarealene. Der hvor landsbyene kom opp i en viss størrelse kunne man finne en kirke og folk med spesialiserte yrker som smed, vever, møller, gjestgiver osv. Landbyene kunne ha et sosialt rangssystemsom bygget på byrd, eiendommens og husholdets størrelse, antall dyr osv.Opprinnelsen til landsbyen er uklar, men den har sammeheng med  familie -og klanstruktureni jordbrukssamfunnet hvor samhold og samarbeid har vært viktig, men også forhold som forsvar. Et eksempel på det siste kan være de ulike løsningene man har funnet i italienske og greske landsbyer.Kilde




Viewing all 3403 articles
Browse latest View live