Quantcast
Channel: Vilt og vakkert
Viewing all 3403 articles
Browse latest View live

"Den fjerde vise mannen"

$
0
0



er en vakker legende om han som ikke nådde fram til Betlehem med gavene sine. Den er skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen er i slekt med Tolstojs legende om den fattige skomakeren som jeg har et innlegg om på bloggen.
Historien om Arbatan hørte jeg før første gang i går under en julekonsert i Domkirken, Stille natt, Hellige natt. Rune Larsen fortalte om den fjerde vise som etter en lang reise nådde fram til Jerusalem ved påsketider. Det var ikke lov til å ta bilder under konserten, men en illustrasjon må jo innlegget ha.
I høst har jeg ikke har overskudd til å tegne illustrasjoner, verken tid eller krefter har vært til stede. Men med dagens programvare er det mulig med gjenbruk, plukke litt herfra og derfra, gi de gamle delene litt nye farver og former for så å sette alt inn i en annen sammenheng. Da er det ikke nødvendig med vann, maling eller pensler.
I Det Gamle Testamentet er det skrevet om de tre vismennene som kom til Betlehem for å besøke det lille Jesusbarnet. Henry Van Dyke skrev som nevnt, i 1895, om en fjerde vismann. Artaban het han og var en vismann fra Persia. Vismannen hadde sammen med sine tre venner, Kaspar, Melchior og Baltasar, oppdaga lyset fra en ny stjerne, og ved å lese i skriftene sine og tryde drømmene sine, forsto de at et stort profeti var i ferd med å gå i oppfyllelse. Den unge Artaban ønsket å følge stjernen dit den ledet han, og hadde solgt huset og alle eiendeler sine for å kunne dra ut på reisa. For pengene kjøpte han tre gaver – tre edelstener; en safir, en rubin og en perle. Edelstenene skulle gis som gaver til den nye kongen som var født. Kongen som profetiene og stjernen vitnet om. Tre store edelstener; ”én blå som et bruddstykke av nattehimmelen, én rødere enn soloppgangens glød og én ren som toppen av et snødekt fjell i skumringen”. Men før Artaban kom til kongen måtte han legge ut på en lang reise. Han tok sin raskeste hest, og satte av sted. På veien til stedet der han skulle møte de andre tre vismennene, kom han over en skadet mann. Uten hjelp ville mannen dø, så Artaban stoppet og hjalp. Slik gikk det til at Artaban ble forsinket på sin reise, og måtte selge sin safir for å få kameler og proviant til reisen. Da Artaban vel kom frem til Betlehem, var byen øde og tom. Han forsto at den nye kongen han skulle besøke hadde måttet rømme til Egypt med sin familie. Kvinnen Artaban treffer er redd, og mens han er der kommer Herodes’ soldater og vil drepe hennes lille sønn. Igjen blir Artaban en hjelp i nøden; han beskytter den lille familien, og for å bli kvitt soldaten gir han fra seg sin andre edelsten – rubinen. Gjennom resten av livet fortsetter Artaban å søke etter kongen. Hos en vis, jødisk rabbi blir han minnet om at kongen han søker ”ikke finnes i palass, heller ikke blant de rike og mektige.” Slik går det til at Artaban besøker de undertrykte og lidende i halvmørke, underjordiske fengsler og overfylte slavemarked. I denne myldrende verden av lidelse fant han ingen å tilbe, men mange å hjelpe. Etter mange års søken, ender Artaban opp i Jerusalem ved påsketider. På vei til Golgata blir han stoppet av en kvinne som er nær ved å bli solgt som slave. Hun får hans siste gave – perlen – som løsepenge. Straks etter dør Jesus på korset, og Artaban innser samtidig at han ikke har noen gave igjen til Kongen. Men i sitt eget dødsøyeblikk møter Kongen – Jesus – ham, og viser ham at hele hans liv har vært en gave til Kongen, gjennom alt han har gjort for andre. Kilde

https://www.youtube.com/watch?v=j7w0u1EGWBs
Hele fortellingen på engelsk:


Bakst til Lussenatt

$
0
0

Julekorset var et julebrød som var 26,5 bredt og 2 cm tjukt.

Fram til 1930-tallet var det vanlig i Bohuslän at alle barn skulle ha sin "julhøg". Det var en stabel med ulike sorter brødkaker som ble bakt til jul. Øverst skulle lussekatten ligge.


Lussekatt, lussebulle, lussekuse, saffranskuse eller julkuse, før djevelskatt eller dyvelkatt - kan vi si at kjært barn har mange navn?
Skikken med lussekatter skal ifølge en teori ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farva med «lysende» gult safrankrydder eller gurkemeie. 
De vanligste formene har sin opprinnelse i de gamle mønstrene som var vanlig på smykker fra bronsealderen

I Nordisk familiebok fra 1912 mangler fortsatt ordet lussekatt, men skriver: I sørvestlige Sverige bakes til Luciadagen et spesielt kult brød kalt "dövelskatt". Kilde
Ulike former, hvordan lages de lett?
Siden Lucia betyr lys, utsetter jeg baksten til feiring av at sola snur den 21. desember...


Hard ice today

$
0
0



but still only two persons skating! Daerk blue sky waking to my job, dark blue sky returning home... I long for December 21!







My walking pal

$
0
0



His name is Spot, two years of age on February 19, 2017. His is a Danish Swedish Farmdog - which makes me active several times a day. This photo was taken last Sunday in the wood not far from where we live: 




The weather was rather bad, foggy, wet and cold. On our second tour, we had company with the two brothers of his, but I left unfortunately my mobil at home, no photos of them together...

Doginformation

Remember the start of Blogger´s New Years Walk the first week in 2017, join!




Julerød

$
0
0



Søk på ordet høyrød, ga stoff til et nytt blogginnlegg!


Crimson is a strong, red color, inclining to purple. It originally meant the color of the kermes dye produced from a scale insect, Kermes vermilio, but the name is now sometimes also used as a generic term for slightly bluish-red colors that are between black and rose.

It is a bright red with a tinge of blue. It's often considered the color of fresh blood, associated with the Church and the Bible... Kilde



Farven rød kan variere i fargetone, chroma (også kalt metning eller intensitet) eller letthet (eller verdi, tone, eller lysstyrke), eller i to eller tre av disse kvalitetene. Variasjoner i verdi og renhet er også kalt nyanser. Rød - eller en annen farve, blanda med hvit/svart, kalles valør. Et stort utvalg av disse ulike farvene er vist i lista som finnes her!


Klikk


Røde fargestoffer
Organiske blårøde fargestoffer for farging av tekstiler ble i antikken produsert i Fønikia (se purpursnegler). Etter hvert lærte man å fremstille billigere, skarlagenrødt fargestoff på basis av skjoldlus (kermes, cochenille) og karminfarget krapp på basis av rotstokken til krapplanten. Fargene var til dels strålende, men ikke særlig lysekte. I 1868 fremstilte W. H. Perkin alizaron-krapplakk, på basis av antracen. Den er mer stabil og anvendes som tekstil- og kunstnerfarge, hvor den egner seg godt for lasurteknikk. Naturlig forekommende jernoksidholdig oker har siden oldtiden vært benyttet som basis for røde farger – både som naturlig forvitringsprodukt og ved passende grader av brenning leverer den et bredt spektrum av røde fargetoner. Sinober er opprinnelig en naturlig forekommende, ugiftig forbindelse av kvikksølv. Blymønje (blyoksider) er så giftig at den er forbudt som malerfarge. Også som korrosjonshindrende middel er den i dag erstattet av andre stoffer. Kadmiumrødt er et nyere fargestoff som består av kadmiumsulfid og kadmiumselenid. Det er stabilt og fargekraftig, men kostbart. Brukes bare i kunstnerfarger og lakkemalje og må omgås med forsiktighet pga. helsefare.Kilde
Andre variasjoner av rød
Julestjerna er en gave fra en av høstens praksisstudenter, fra den andre fikk jeg også en nydelig juleblomst, hvit azalea!
Når jula er over, ønsker jeg ikke lenger å ha dem i hus... men absolutt nulltoleranse har jeg ikke...
Og jukesokkene i år, er som før, strikka i julas farver:









Spennende med farvequiz

$
0
0


Jeg klarte ikke å dy meg for å ta en ny quiz, konkurranseinstinktet slo til da Inger Johanne fikk full skåre. Da traff jeg jammen blink på første forsøk på  quizen over også ... men den svarte var vrien!
Fin avkobling i nistrikkinga på julesokkene til minstemann...






Etter å ha lest kommentarene ... etter å ha lest quizresultatene, er jeg ikke lenger så imponert over resultatene mine.
Nå hører det med til historien at jeg tok quizen med de magentafarva sirklene to ganger, den siste feila jeg med vilje på - og resultatet ble faktisk dårlig. Så det betyr at det nok ikke er så vanskelig å skåre høyt! Testen er lett mao.

Stort utvalg av andre quizer her!

Preparing Blogger´s New Years Walk!

$
0
0

 A little, nice Christmas tree is standing just 
where our walk starts behind the white barn.

We will arrange an extraordinary walk, Blogger´s New Years Walk during the first week of January, starting on Sunday the first!  - I have no Mr. Linky, that is also a conscious decision!
We go on.... I wear BSW´s colorful cap during the winter time, see:




The occation for my walk today: Picking mosses and lichens for Christmas decorations.




A deer run fast down this cliff, and Spot sat off after the small animal, he came back when I called him, luckily!
Signs of bigger deers everywhere!




Funny mushrooms grow all over the place.




Spot is not a tough guy. He didn´t like to pass the dark forrest... and we had to turn to the left and find the path.
On the way back we past once again the place which was one of the locations for my film SPOR from year 2000. 
My students were actresses, and here they watch the fairies dancing on the water - the animated part.





This is the clearing in the wood where the girls danced old norse dances.




Soon home, the huge Christmas star from the city decoration shines between the branches...



Kalenderlys og fire adventslys

$
0
0




Lyskalender er en relativt ny juletradisjon, men det er forankret i en praksis eller skikk der dagene fram til jul ble telt, noe som er mye eldre.
I starten av 1900-tallet var det vanlig at skolebarna telte dagene fram til jul. I noen familier hadde man hjemmelagde kalendere, noen med lys som ble tent for hver dag som gikk. I 1935 kom en bok: "Smaa Fester – glade Gæster" av Lis Byrdal som beskrev det første hjemmegjorte kalenderlyset:
"En idé til børnene er at dele et lille tykt lys med 23 tynde, sorte tuschcirkler som man kan lægge farver imellem, hvis man vil. Hver aften lige fra d. 1. december brænder man så et stykke ned – hele tiden til den næste streg. Den dag lyset brænder ud, er det jul – og træet tændes."
Det første kalenderlyset ble produsert og solgt i Danmark i 1942. Til kalenderlyset hørte ofte en hjemmelagd juledekorasjon pynta med forskjellige former for naturpynt f.eks. gran, men også kristorn, kongler og kvister, tørka planter, kuler og bånd.  
Det er lenge sida vi hadde et slikt lys som skulle brenne en strek hver dag i vårt hus, ikke har jeg sett dem i butikken heller. De er i salg fremdeles for tilbudet er stort på nettet, ser jeg.
Oppdaga da at moten har forandra seg også på dette punktet. 



Stelton




Dette er flott, kanskje det får bli et kalenderlys til neste år....



Helt uventa julegave

$
0
0



För att fortsätta på jul- och blingtemat tänkte jag lotta ut två glashängen inklusive ormlänk i silver. Men det är inte tillåtet att lotta ut något utan "gentjänst" - så att det blir en tävling. Alltså vill jag att du som vill tävla skriver om du vill vinna det röda eller det blå smycket och varför du väljer just det.


Jeg har hatt lykke med meg i høst når det gjelder å vinne gaver. Denne beskjeden fra Anni på Med ögon känsliga för blått dukka opp på mailen nå nettopp. 
Grattis, du vann!

Jeg har altså vunnet smykket på bildet, kjempefornøyd...

Jeg er tydeligvis ikke alene

$
0
0


om å undre meg over at jula starter så tidlig, og at adventstida er blitt juletid. Hvem pynter lenger med saker og ting i lilla, eller rettere sagt fiolett, ukene før jul? Vet ungdom i dag at det er farven vi forbinder med ankomsten? For advent betyr ankomst!
Jeg ville blitt lei av juletre og hele julestasen om det skulle vare i to måneder til ende.
I flere uker har jeg sett at juletrærne har stått med fulle lys på i stuene bortigjennom.
Her i huset blir det ikke noe ordinært juletre i år, men om så hadde vært, ville det ha blitt pynta lille juleaften og høsta 13. dag jul.
Plasttre holder, men et skikkelig grantre ville vel ha skapt hodebry for vaskehjelpa lenge før
siste frist for å rydde jula bort 13. januar da «tjuende dag Knut jager jula ut», eller varer den helt til påske? For i moderne tid skal jula strekkes i begge ender! Og trenden er blitt å kjøpe ny juletrepynt hvert år, for så å kaste det når treet pakkes sammen. Hvor blir det av gleden ved å hente fram det gamle fullt av minner fra tidligere tider, litt arva og litt hjemmelaga?
De nydelige hekla snøkrystallene fra moren min, skal henge på det lille bordtreet i år!




Fiolett er en virkelig farge og er en del av lysspekteret mens lilla ikke er spektral, men kan brukes for å beskrive farvene mellom rødt og blått.
Tove skriver om adventsfarven på Fargene forteller her.




For å få vite om ungdommen har kunnskap om adventstidas farvesymbolikk, stiller jeg dette spørsmålet i årets julequiz som avdelingen arrangerer siste skoledag.




Og jeg var heller ikke alene på julekonsert med Helene Bøksle i Domkirken i går. Galleriene måtte tas i bruk for å få plass til alle.
Publikum ble minna om å tenne det femte lyset i forkant av sangen Tenn et lys.
Eyvind Skeie har skrevet et femte «Tenn lys»-vers!
Salmedikteren ser for seg at det femte verset kan synges som en konklusjon etter at alle de fire lysene er tent. 

Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann!
Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land!
Må ingen være redde og mangle hjem og brød!
Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød!


Julekurvene - en kulturhistorie

$
0
0



På julefesten i dag var det konkurranse blant elevene å flette den minste kurven, her er noen av resultatene!

Julepynten stammer fra Tyskland, der tradisjonen med juletre startet. Fra 1604 har jeg funnet en beskrivelse av et tre pyntet med «spraglete utklippet papir og roser av mangefarget papir», og denne tradisjonen har så spredt seg nordover og fått sin egen utforming her. Så det er bare i Danmark, Norge og Sverige vi finner de flettede julekurvene. Kilde

- I Skandinavia er det en levende tradisjon å flette julekurver i papir. Tradisjonen kom sannsynligvis fra Tyskland på 1800-tallet, men er ikke lenger levende der.- Den eldste, norske julekurven jeg har funnet er fra 1845 og er laget av et papirstykke. Kurven er bitteliten og har akkurat plass til en rosin, forteller Lindseth, som har laget kopier av kurven.Utstilingen viser et utvalg fra samlingen og vi gleder oss til å vise den og kanskje inspirere til å gjenoppta den gamle skikken det er å flette julekurver.Du kan lese mer om utstillingen på www.julekurver.no!! Kilde

Siden Julekurver

Og det ble konkurrert i lengste lenke av ett A4 ark! I tillegg til julequiz som jeg sletta før jeg fikk sjansen til å se om elevene hadde svart riktig på spørsmålet om hvilken farve vi knytter til advent!




Hyllest til sola som kommer

$
0
0




I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med liciadagen l men da den julianske kalenderen  ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet.  
Primstavmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.Kilde



solstice

Den digitale verdenen er underlig. Da jeg søkte på solstice, dukka plutselig mitt svar til 
opp på skjermen!
Vi skulle samles ute rundt bålet med sanger om hyllest til sola, men blåst og vind gjorde at vi trakk inn. 




I sangheftet sto tekstene til 
You Are My Sunshine
LET THE SUNSHINE IN
I’ll Follow the Sun og noen til...



"Here Comes The Sun"

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right

Little darling, it's been a long cold lonely winter
Little darling, it feels like years since it's been here

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right

Little darling, the smiles returning to the faces
Little darling, it seems like years since it's been here 

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right

Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes

Little darling, I feel that ice is slowly melting
Little darling, it seems like years since it's been clear

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right
Here comes the sun, here comes the sun

It's all right, it's all right

Og til neste år får vi trene mer og lære oss fler..
Come to the Sunshine
Sunshine On My Shoulders
Hvis jeg fikk være sola di...

Filipine

$
0
0




Når en  nøtt inneholder to  frø kalles det filipine. Vanligvis har nøtter ett frø.
Filipine er et spill eller en selskapslek som man kan leke i  julaj, eller andre tider på året da det spises nøtter.
Dersom man finner to nøtter i samme skall, så spiser man den ene selv, og gir den andre til en venn som også vil spille filipine. Spillerne skal da, neste gang de treffes, eller neste morgen se hvem av de to som først husker å si ordet «filipine» til den andre. Den som sier ordet først, har vunnet, og kan ha krav på en gave eller premie fra den andre, i henhold til avtalt innsats.
Leken finnes i flere europeiske land. Den kom til Norge fra Tyskland via Frankrike og Danmark, og både i Norge og Sverige har den vært kjent siden tidlig på 1800-tallet.I TV-serien Nissene over skog og hei fra 2011 var filipine et vesentlig element i handlingen.
Navnet kommer kanskje av det litauiske filibas (et lite par).  Dette er dog ikke dokumentert på noen tilfredsstillende måte. I tysk er ordet vielliebchen ansett for å være en fortyskning av philipine (noe som er fra Philip) og senere blitt til philipchen (lille Filip), og derfra var veien kort til ordet vielliebchen, som jo ikke ellers betyr noe annet enn filipine i tysk, selv om ordet viel betyr mange, og liebchener dimunitiv av liebe som betyr kjære. Navnet Filip i sammenhengen anses å komme fra en fransk, gjennom en opera.Kilde

En filipine av hasselnøtt er altså en nøtt (frukt) som har utviklet seg fra et fruktemne der det tilfeldigvis var to frøemner i stedet for det som er normalt hos hassel, nemlig bare ett.

Årsaken til at dette skjer, er at forfedrene til hassel en eller annen gang langt tilbake i historien ikke hadde nøtter (énfrøete frukter), men en slags kapsler med mange frø. Så av og til "glemmer" hasselen at den skal lage énfrøete nøtter, og slenger inn et ekstra frøemne "av gammel vane". Den har fortsatt genene som trengs til å lage mange frø, men normalt er det et annet gen som "slår av" denne muligheten. Noen ganger svikter denne reguleringen. På samme måte som vi mennesker fortsatt har genene som skal til for å lage hale og pels på kroppen, bare at de normalt er slått av. Av og til (svært sjelden) svikter denne reguleringen også hos oss, og det blir født barn med en kort hale eller med pels på kroppen. Så filipine-hasselnøtta er på samme måte et slikt "minne om fortida". Kilde

Kilde: Store norske

Jeg kom på at siden det kan bety et lite par, kan det være samme ordet som vi bruker på to sikkerhetsnåler fra folkevandringstida, vikingtida og middelalderen. Vi kaller dem fibler. De er alltid er par for forklekjolen skal holdes opp ved begge skuldrene.






Julemat på alle fat

$
0
0

Einer fra egen busk



400g kjøttdeig av svin
1 pakke bacon, hakket
1 hvitløksbåt
1 ss ferske timian blader + grener for pynt
8 enebær + et par ekstra til pynt
1/2 ts hele pepperkorn
1 1/2 ss konjakk

1/2 ts salt

Juleterrineoppskrift

Nå står den i 150 grader en og en halv time i ovnen!




Jeg er ikke verdens beste planlegger. Konjakk fantes ikke i vårt hus, men derimot en skvett whisky fra et brenneri jeg var innom på en rosetur til Skottland i ... gudene vet når, for så lenge siden er det!
Håper det gjør samme nytta....

Endelig lussebakst = feiring av lyset

$
0
0



En hyllest til lyset!Det var jo ikke anbefalt å bake 21. desember ved vintersolverv som jeg hadde planlagt, men det ble da heller ingen baking på meg.
Derimot i dag har jeg tatt fram safran som jeg har spinkla og spart på i altfor mange år. 
Hvor kommer spinkle i språket vårt fra?
Spinke optræder i moderne dansk kun i udtrykket spinke og spare, så ordet spinke har ikke et eget liv mere. Måske er det spinket væk!
Mulig det kommer av ordet spinkel .... 
Safranen er kjøpt inn på reiser i utlandet og har vært altfor verdifull til å bli brukt, før nå, for ett sted må grensa gå. Best å få den brukt opp før all aromaen, smak og dunst er borte.




Oppskriften
Kok opp melk, smør og melis. Ta kjelen av platen og rør i safran.

Avkjøl blandingen til den er fingervarm (37°C - NB! dette tar en stund).
ca. 1 g safran (10-15 safrantråder)
OBS i farta glemte jeg at jeg hadde hatt 125 gram melis sammen med smør og melk, og jeg tok hele målet med sukker i tillegg, det blir ekstra søte boller...
Ulike fasonger



Snakk om lysboller, perfekte forhold for baking av lussekatter! Kunne ha vært enda mer raus med safran...




Og det vakre julehjertet, premien fra Anni, kom i posten i dag. Nå er jeg julefin...
Takk for det nydelige smykket - og god jul!



Oppslagstavla; Glassmaleri fra Chartres

$
0
0



Kirkelige utsmykking hadde og har fremdeles to hovedformål, å smykke Guds hus og å formidle evangeliet i bilder. 

Glassmaleriet som viser Maria med Jesusbarnet på fanget, dekorerer koret mot sør. Motivet som er en vestlig variant av det bysantinske iconet der Maria troner med barnet, er omgitt av engler med stearinlys og røkelse.
Vinduet dateres tilbake til 1170 - og ble utrolig nok ikke skada i brannen i 1194.
Maria som himmeldronning med Jesusbarnet og engler, også kalt Den blå jomfruen, er bygd opp av farva glassplater på denne måten:

Designet ble først utforma på en plate av tre-
Glasset ble kutta og lagt på plata-
Glasset ble malt og deretter brent til en emalje-
Bitene ble hefta sammen med strimler av bly-
Vinduet fikk et armatur av jernbånd typisk for vinduer i tidlig gotisk stil-
Glassmaleriet filtrerer lyset fra utsiden og  "løser" på en måte opp veggen. Dette farva og filtrerte lyset skaper en mystisk opplevelse.

Juleribbe og dansk svinekam

$
0
0


Svineribbe, ofte kalt ribbe, er en tradisjonsrikmatrett av svin som er vanlig til jul i Norge, i Danmark som ribbenstek. Ribbe spilte også en viktig rolle i det før-kristne vinterblotet. I  norrøn mytologi  ble stykker fra grisen Særimne spist hver dag og like raskt som sidestykkene ble skåret ut, vokste nye frem. Kilde

Særimne (norrønt Sæhrímnir, «sotet sjødyr») er i norrøn mytologi den galten som hver dag spises i Valhall, når Odin ber sammen til etegilde.
Snorre Sturlasons Edda forteller at selv om Særimne blir spist om dagen, er den like hel, og levende om kvelden. Kvadet  Gylvaginning (Gylves synkverving) i den første delen av Snorres Den yngre Edda lyder:
Andhrímnir heitir steikarinn, en Eldhrímnir ketillinn

Andhrímnir
lætr í Eldhrímni
Sæhrímni soðinn,
fleska bazt,
en þat fáir vitu
við hvat einherjar alask
         «Andrimne heter kokken, og Eldrimne kjelen».

Andrimne
lar i Eldrimne
Særimne syde
flesket er godt
men det er få som vet
hva einherjene eter
Vi har jo som tradisjon å variere hva som serveres til middag juleaften. Ett år var det and, så roast beef, deretter gås, kalkun, svinestek, ribbe og det det setter aller mest pris på, pinnekjøtt! I år blir det dansk svinekam ferdig krydra av skolens matfagelever - rett å slett fordi det var det eneste som var igjen bak disken og  det eneste som egna seg til festmat.

Alle oppskriftene er funnet etter søk med "Dansk svinekam"


Flæskesteg
1 flæskesteg
1 spsk groft salt
5 dl vand eller kalvebouillon
Opskrift:
Stegetid omkring 2½ time.

Rids sværen helt ned til kødet med ½ cm's mellemrum - men undgå at ridse i selve kødet. Har slagteren ridset kødet, skal det gås efter. Nogle gange er ridsningen ikke dyb nok - især ikke i siderne. Vær omhyggelig med at få salt ned mellem alle sværene. Stik et par laurbærblade ned mellem sværene eller læg dem under kødet.

Læg stegen på en rist i bradepanden, så sværen ligger så lige som muligt. Læg sammenkrøllet stanniol eller et stykke skrællet kartoffel under stegen for at få sværen til at ligge helt vandret. Hæld ½ l vand i bradepanden og sæt stegen midt i en kold ovn.

Stik et stegetermometer ind midt i kødet. Stil den midt i en kold ovn. Tænd ovnen på 100 grader C. alm. ovn. Når centrumtemperaturen er 50 grader C, skrues ovnen op på 250 grader C. alm. ovn, indtil centrumtemperaturen når 65 grader C. 
Hvis sværen er sprød, fortsættes stegningen ved 200 grader, indtil centrum¬tempera¬turen er 65 grader. Hvis sværen ikke er sprød, skrues ovnen op til 250 grader, indtil centrum¬temperaturen er 65 grader. Hold øje med, at sværen ikke bliver for mørk. Lad den færdige steg hvile, mens du laver saucen.

Sauce
stegesky
2 tsk majsstivelse
salt og peber
evt. lidt sukker
evt. kulør
Sauce:
Si stegeskyen fra bradepanden op i en gryde og skum den fri for fedt. Tilsæt eventuelt mere vand eller bouillon, til der mindst er 3 dl i alt. Rør majsstivelse sammen med ½ dl koldt vand og rør blandingen i skyen. Kog saucen op og smag den til med salt, peber og eventuelt lidt sukker. Justér eventuelt farven med kulør.


Rødvinsbraiseret rødkål
1 lille rødkål, 1 kg
2 rødløg
1 spsk olivenolie
4 dl rødvin
3 fed hvidløg
salt og peber
8 stilke timian

Rødvinsbraiseret rødkål:
Skær rødkålen i 2 cm brede strimler. Hak løget fint og svits det i olien i en stor gryde. Tilsæt kål og svits det med i 4-5 minutter til det falder lidt sammen. Hak hvidløgene fint. Tilsæt hvidløg og rødvin, bring det i kog, og lad kålen simre under låg i 30 minutter. Hak timianen fint. Smag kålen til med salt, peber og timian.   

Skær sværen af flæskestegen og skær fedtlaget fra. Servér 2 skiver flæskesteg og 2 flæskesvær pr. person og gem resten til pålæg. Servér stegen med rødkål, sauce og kogte kartofler - eller poteter som tilberedt under:

Dampet grønkål med nødder og appelsin
½ dl hasselnødder
1 ubehandlet appelsin (både skal og saft)
stilke timian
500 g grønkålsblade

Dampet grønkål med nødder og appelsin
Brun nødderne i ovnen 10-15 minutter, til de er brune og skallen kan gnides af. Hak dem groft. Rør appelsinsaft med appelsinskal og finthakket timian. Skyl grønkålen, rib den og skær den i meget grove stykker. Kog grønkålen i en stor gryde letsaltet vand i 5 minutter og lad den dryppe af i en sigte. Anret kålen på et fad, dryp appelsinsaften over og drys med nødder.

Brunede kartofler
Kog kartoflerne møre og pil dem. Skyl kartoflerne i vand lige inden de skal brunes. Varm sukkeret op på en stor pande, til det begynder at smelte og brune – rør ikke for meget i starten, så klumper det. Vend kartoflerne i karamellen, skru ned for varmen og lad kartoflerne varme igennem i karamellen. Tilsæt eventuelt lidt vand, hvis karamellen bliver for tyk, justér varmen undervejs, så kartoflerne når at blive gennemvarme, og ryst panden godt til kartoflerne er gyldne og karamelliserede på alle sider.
Skær sværen af flæskestegen. Skær hele fedtlaget af og kassér det. Skær stegen i skiver, anret dem på et fad, del sværen og fordel dem over kødet. Servér flæskestegen med skysauce, grønkål og brunede kartofler.

1 kg små runde kartofler
50 g sukker
Tid: 30 minutter
 ev.
1½ kg aspargeskartofler
4 spsk. sukker
2 spsk. vand
2 spsk. honning
2 spsk. smør

Kog og pil kartoflerne. Varm sukker og vand op på en stor pande ved middel varme, til sukkeret er smeltet. Tilsæt honning og smør, og lad smørret bruse op. Tilsæt kartoflerne, evt. ad 2 omgange. Rør med jævne mellemrum i ca. 10 minutter.

Rødkålsalat et alternativ
Tid: 20 minutter
¼ lille rødkål
2 friske figner
2 æbler
1 stilk bladselleri
50 g tørrede abrikoser
100 g hasselnødder
1 spsk. olivenolie
salt
skal af ½-1 usprøjtet limefrugt

Snit rødkålen meget fint. Skyl fignerne, og skær dem i kvarter. Skyl æblerne, fjern kernehuset, og skær æblerne i tynde både. Rens og snit bladselleri. Skær abrikoserne i små tern. Hak hasselnødderne groft. Vend rødkål, æbler, bladselleri, abrikoser og nødder sammen med olivenolie, og smag til med salt. Riv limeskallen fint, og vend den i salaten. Tilsæt fignerne, og servér.

TIP: Hold de brunede kartofler lune i ovnen ved ca. 80°.

Flæskesteg med sprøde svær
Opskriften på julens bedste flæskesteg er til 6 personer.
Det skal du bruge til din flæskesteg:
1 kg svinekam med svær og ben
  • groft salt
  • 4 laurbærblade
  • lidt nelliker
  • 1 zittauerløg
  • 1½ dl piskefløde
  • mel
  • evt. lidt smør
  • salt og peber
Sådan laver du flæskesteg med sprøde svær:
1. Rids sværen igennem uden at ramme kødet. Drys med groft salt, også ned mellem sværene, og lad din flæskesteg trække i 30 min. Læg din flæskesteg med sværen nedad i en bradepande, hæld vand ved, så det dækker sværen, og steg ved 160° i ca. 30 min.
2. Tag din flæskesteg ud, aftør sværen, og drys med en smule groft salt.
3. Sæt et par laurbærblade og nelliker ned i sværen.
4. Hæld nyt vand i bradepanden. Snit løget groft, og drys det i vandet.
5. Læg din flæskesteg på en rist over bradepanden. Sørg for at din flæskesteg står lige, evt. ved hjælp af et stykke sammenkrøllet stanniol.
6. Stil hele herligheden tilbage i ovnen, skru op på 175°, og steg i ca. 1 time. Kernetemperaturen skal være 65°.
7. Tag din flæskesteg ud, og fjern nelliker og laurbærblade.
8. Hæld stegeskyen i en lille gryde, og stil til side. Er sværen ikke helt sprød, så grill den sprød og boblende på grillfunktion i ovnen - hold godt øje, det går pludselig hurtigt.
9. Fjern fedtet fra stegeskyen, som skal bruges til saucen, og sigt løget fra.
10. Hæld fedtet i en lille kasserolle evt. med en klat smør, hvis der ikke er nok fedt fra din flæskesteg. Drys lidt mel i, så du får en slags smørbolle, og rist den igennem i gryden et par min. under omrøring.
11. Kog stegeskyen op med 1 dl piskefløde, og jævn med smørbollen under kraftig omrøring. Kog saucen igennem et par min., sigt den over i en ny gryde, og smag til med salt og peber. (Tip! Steger du både and og flæskesteg, så bland skyerne sammen til slut, og jævn efter samme princip.

Sådan får du sprøde svær - hver gang!

Hvis du gerne vil have gode og sprøde svær på din flæskesteg, så er der nogle meget vigtige trin, du skal huske, og som du ikke må springe over, selv om du er bagefter. Vi har samlet trinnene her, og de fører direkte til saftige, sprøde svær: 
  1. Rids flæskesværen helt igennem, men sørg for at du ikke ridser ned i kødet. Hvis du kommer til at ridse kødet, så kan saften fra kødet boble op i sværen og gøre det umuligt at få sprøde svær. 
  2. Sørg for at snitte sværen med ca. 1 centimeters mellemrum. For stort eller for lille mellemrum kan både ødelægge flæskestegens klassiske udseende og chancen for perfekte sprøde svær. 
  3. Beregn 1 spsk groft salt pr. kg kød og vær omhyggelig med at gnide det ned mellem sværerne.
  4. Sørg for, at din saltede flæskesteg får lov at stå og trække i mindst en halv time, inden den kommer i bradepanden. 
  5. Stegen skal ligge lige, så du kan fx bruge alufolie eller andet til at ligge under den ene ende af stegen.
  6. Brug et stegetermometer og hold øje med, hvornår kernetemperaturen når 55 grader. Er sværen sprød ved 55 grader, fortsættes stegningen indtil sluttemperaturen på 65 grader. Hvis ikke, skal temperaturen i ovnen øges til mellem 250-300 grader, indtil flæskestegens kernetemperaturen er 65 grader.
  7. Hvis stegen er færdig, men sværen endnu ikke sprød, kan du pille sværen af stegen og grille den separat. 
  8. Til slut er det vigtigt, at stegen får lov at hvile utildækket i ca. 20 min. 

En av våre eldste steinkirker

$
0
0



Nå senker julefreden seg...







Med dette hjerte som viser vei til kjærlighetstien ønsker jeg alle en riktig god og fredelig jul!



Morgenstund har gull i munn

$
0
0



Det ser ut til å bli en fin første juledag! Nå er det tid for å senke skuldrene....




Marias blomster

$
0
0



Mange vakre blomster er omtalt i eventyr og legender gjennom tidene, og noen av disse blomstene knyttes til jomfru Maria.
Her er noen av disse plantene.

* Jule Rose - Helleborus niger
I følge en tysk legende kom ei lita jente som het Madeleine til det lille Jesusbarnet, men ho var så ulykkelig fordi ho ikke hadde blomster med Jesus, og ho begynte å gråte.
En engel så det, og der hvor Madeleine tårer falt, vokste juleroser plutselig opp av jorda.
Den vesle jenta ble glad igjen, for nå kunne ho plukke blomster med Jesus.





* Kryptimian - Thymus serpyllum
Da Jesus ble født hadde jomfru Maria ikke noe sengetøy til den nyfødte, og ho tok derfor litt kryptimian som grodde like utenfor stallen og la det som et laken i krybba. Derfor er planta også kjent som Jomfru Marias sengehalm.
Alle timianartene er eviggrønne, og vi bruker frisk timian gjennom hele vinteren til  te, supper og stuinger - og juleterrin!





* Rosmarin - Rosmarinus officin
En dag da Jomfru Maria var på flukt fra kong Herodes, tok ho en pause under en busk.
Ho la kappa si over busken, og da ho tok kappa på igjen, kom det en nydelig duft av bladene.
På denne måten fikk rosmarinen den helt unike duften som nå brukes i såper og parfymer - og som krydder i mat.
Da lille Jesus så på busken, ble de små leppeblomstene på planten like blå som barnets øyne, og derfor har rosmarin i antikken blitt brukt som beskyttelse mot onde krefter.

* Madonna Lily - Lilium candidum
En legende forteller at Jomfru Marias favorittplante var hvite liljer.
Da hun skulle "velge seg en mann", fortalte en engel til henne at den mannen som bar en lilje ved brystet, var den rette for henne.
Dermed ble snekkeren Josef, mannen til jomfru Maria.
Den hvite lilja symboliserer uskyld, renhet og fromhet, og i gamle malerier holder Maria ofte en hvit lilje.

* Mariatistel - Silybum
En dag da jomfru Maria satt og ammet Jesusbarnet, dryppet noen dråper av morsmelka ned på en tistel som sto ved siden av henne.
Etter den har disse tistlene hvite melkestriper på bladene.
Det er en medisinsk plante som fra gammelt av ble brukt for å lege leversykdommer.
Jeg hadde den i medisinurtebedet noen år, sådd av frø jeg kjøpte i Praha.


* Lin - Linum usitatissimum
Liner en veldig gammel kulturplante som dyrkes for det høye oljeinnholdet i frøene, og på grunn av plantefibrene som brukes i tekstilindustrien.
En legende forteller om ei lita plante som vokste langs veikanten der Jesus kom gående.
Han så nøye på blomsten og velsignet den, og siden har linblomsten vært som et speilbilde av himmelen. 
Planta har tradisjonelt vært brukt som gravplante for å hindre at de døde skulle gå igjen, og med linbuketter på husdøra kan ikke noe ondt ramme dem som bor i huset.
Svella linfrø kan kurere en kraftig forstoppelse på dem som forspiser seg på julemiddagen.


Anemette Olesen Kilde



Marikåpa er rett nok blitt brukt til alt fra medisin til spekulativ alkymi (gullmakarkunst). Kåpa speller på bladforma som kan minne om Jomfru Marias himmelkåpe, slik ho ofte er framstilt i kunsten.




Marianøkleblom kan minne om et nøkkelknippe. I ei legende­ heter det at Jomfru Maria kan låse opp det som er lukka og stengt. Bregnen marinøkkel skal ha den samme egenskap.
Andre mariablomstrer er orkidene­ marisko (denne har også navn som Jomfru Marias gullsko og Hellig Olavs tøffel) og flekkmarihand, maskeblomsten marimjelle og blomster som tiriltunge, gulmaure og soldogg. Kilde

legender om jomfru maria 3
Viewing all 3403 articles
Browse latest View live